hum.

Nei, jeg poster fortsatt ikke så ofte som jeg tenkte. Men hallo, jeg har ikke glemt den enda, Det må jo nesten være ny rekord.

Nei, du får ikke noe bilde denne gangen heller. Bare en minipost. Jeg er på skolen.

Vi har norskprosjekt. Dette betyr selvfølgelig at ingen gjør noe som helst i 95% av tiden, og om jeg skal dømme etter de som sitter bak meg og synger Pokémon-sangen, er vi i den delen sånn akkurat nå.

Jeg ble forresten gitt et slags kompliment i dag. Ei i klassen spurte meg hva jeg hadde i engelsk. Jeg svarte at jeg har fem og spurte hvorfor hun lurte. "Åh, jeg bare lurte, du snakker så bra engelsk at jeg trodde du hadde seks," svarte hun.

Jeg kjenner jeg er litt veldig glad nå.

tullebloggen.

Nei, jeg har ikke postet på noen dager. HUFF SÅ SYND.

Uansett! Da var jeg her. Fortsatt syk, men på bedringens vei. Håper vi.

Hvis jeg skal legge inn noen bilder fra mitt eget fantastiske liv nå må jeg ut av senga og bort til den andre dataen. Dette skjer selvfølgelig ikke, så jeg skal fortelle hva jeg har gjort i dag.

Jeg har dusjet!

Nei, det var ikke så spennende. Greit. Jeg har også laget middag (igjen) som denne gangen besto av kyllingklubber, ris og Bretagne kyllingsaus. Jeg er flink, nemlig. I tillegg har jeg sett gjennom MGPjr 2003 og MGPjr 2006, fordi det var to fantastiske år på MGPjr-fronten, og dette måtte jeg selvfølgelig minne meg selv på! Så de siste timene har jeg sunget med på sanger jeg trodde jeg hadde glemt, fnist av Nadia Hasnaoui og Stian Barsnes Simonsen som frivillig gjør seg til latter på offentlig TV, og generelt følt meg som en liten unge igjen.

Jeg angrer ingenting. Bare så det er sagt.

I tillegg vil jeg trekke frem hvor utrolig fantastisk sangen Sinnsykt Gal Forelsket er. Altså vinnerlåta fra -03. Jeg klarer aldri å glemme den.

En dag skal jeg se hele greia fra 2002 også, for den tror jeg ikke at jeg har sett i det hele tatt. Så det så. Jeg skal se gjennom 2004 en gang også, for den har jeg nesten glemt, bortsett fra hvem som vant.

Så vet dere det.

nå blir det andre joikaboller

I dag har pappa slått på stortromma for middag!

Neida, vi spiste bare en boks. Jeg liker joika, men jeg er ikke SÅ stor.

Uansett! Jeg fikk beskjed om å lage middag. Mine skills på kjøkkenet er ikke akkurat verdensberømte, men jeg liker å tro jeg har LITT peiling, selv om resultatene er varierende. Det gikk likevel overraskende greit:

Se, så flink jeg er! Og det smakte godt også!

Sånn ellers spiser jeg forresten ikke nok. Det går mye i yoghurt, kan jeg avsløre, selv om det ikke akkurat er veldig interessant. De der "Nyt"-yoghurtene med pæresmak og eple-og-kanel-smak. Derfor er dette et vanlig syn rundt om i huset og på rommet mitt:

Herlighet så mye av det jeg spiser.

Jeg har også en (ikke veldig) hemmelig greie for ananasjuice. Seriøst, jeg kan drikke ananasjuice hele dagen. Og nå har pappa vært flink og shoppet inn til meg! Jeg er lykkelig!

Sånn ellers om dagene gjør jeg ikke så mye siden jeg fortsatt er syk, og sitter stort sett i sofaen eller ligger og ruller rundt i senga som en annen idiot. Jeg er forresten evig kul og tenner røkelse.

Lavendel! Den er fantastisk. Synes jeg.

Jeg fryser. Det er fortsatt gørrkald vinter, og pappa har ikke tent opp i stua. Sjekk det snølaget.

Se på det der. Jeg tar ikke et skritt ut døra før jeg må.

Nå er det bare kaldt og jeg fryser på fingrene, så jeg gidder ikke skrive mer. Nå skal jeg krølle meg under dyna og være kjedelig.

Hvilken yoghurt liker du best?

Feber fra helvete

Nå har jeg ligget og vært halvdød i senga siden tirsdag.

Tirsdag.

Det er.. Tirsdag til lørdag er omtrent fem dager. Fire-fem dager. Jeg begynner å bli lei av å være syk nå. Jeg har såvidt forlatt senga, og de gangene jeg har gjort det har det hovedsaklig vært for å hente et eller annet å spise. Jeg blir stressa. Nå har jeg skikkelig hodepine i tillegg, og Paracet hjelper ikke engang i dag.

For å være interessant og detaljert: Jeg sitter i pysj og badekåpe. Dette er da antrekket jeg har suset rundt med omtrent hele tiden mens jeg har vært syk. Rosa badekåpe er vakkert! Dessuten er den myk.
Jeg liker ikke rosa engang, men jeg fikk den til jul i -09 og den er god og varm, så kjeften på dere.

Som sagt, det er gode grunner til at jeg ikke bretter ut om outfits her.

Nei, nå skal jeg være kul og faktisk gjøre den leksa om Voe. Snakkes.

Was ist das? Mystisk blogg?

Jeg har brukt det meste av i går kveld og i dag på å lese bloggen til Linnéa. Altså, Linnéa Myhre. Henne, ja.

Dette kan ha noe å gjøre med at hun blogger på en måte som er lettere å bli hekta på enn Pepsi Max, og hun er enda mer glad i Pepsi Max enn meg, og det i seg selv er jo nok til at det er lesning jeg velger å foreta meg.

Jeg har generelt noe mot populære bloggere. Dette kan ha noe å gjøre med at Voe og lignende sminke-og-outfits-bloggere har ødelagt mitt syn på dem. Vi har fått en norsklekse hvor det er forventet at vi skal skrive om Voe, nå som hun er ute av business som blogger, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal BEGYNNE. Hun er så motsatt av hva jeg kunne funnet på å blogge om at det er nesten utenomjordisk lesning for noen som meg, som bruker sminke maks et par ganger i året og skifter klær akkurat når det passer meg uten å bry meg en dritt om hvor klærne er fra.

Så snubler jeg over bloggen til Linnéa, og ender opp helfrelst og inspirert. Hun nevner til og med Voe her og der, og må kan jeg plutselig si at jeg jobber med bakgrunnsmateriale til leksa jeg burde starte med snart. Genialt.

Denne bloggen er din skyld, Linnéa. Grattis!

Uansett. Jeg trenger et kamera. Jeg kommer til å ha en sykt kjedelig blogg om jeg ikke engang får hevet inn et bilde nå og da, og for øyeblikket består mine teknologiske bilde-duppeditter av dårlige webcam, en mobil, og et digitalkamera som gir meg bilder som ser litt LSD ut. Derfor skal dere få noen pene bilder av meg fra de siste årene, siden jeg ikke har noe mye mer interessant.

Her er jeg, fra den tiden jeg oppførte meg nesten like uskyldig som jeg så ut, og fortsatt hadde sånn halvveis fin hud.

Jeg vet ikke helt om jeg vil vite.

Derfor, kjære venner, blogger jeg ikke outfit. Våtdrakten var forresten overraskende komfortabel. 

Åh herregud, jeg er litt glad jeg ikke er så blond lenger. Jaja, jeg bleker det sikkert igjen en dag bare fordi jeg kan. 

Nå nøyer jeg meg med å skremme småfolk med creepy blikk. 

Ellers har jeg det bare bra, takk. Sånn forresten heter jeg Elise og er 16 år, men det er ikke så viktig.