Dette kan ha noe å gjøre med at hun blogger på en måte som er lettere å bli hekta på enn Pepsi Max, og hun er enda mer glad i Pepsi Max enn meg, og det i seg selv er jo nok til at det er lesning jeg velger å foreta meg.
Jeg har generelt noe mot populære bloggere. Dette kan ha noe å gjøre med at Voe og lignende sminke-og-outfits-bloggere har ødelagt mitt syn på dem. Vi har fått en norsklekse hvor det er forventet at vi skal skrive om Voe, nå som hun er ute av business som blogger, og jeg vet nesten ikke hvor jeg skal BEGYNNE. Hun er så motsatt av hva jeg kunne funnet på å blogge om at det er nesten utenomjordisk lesning for noen som meg, som bruker sminke maks et par ganger i året og skifter klær akkurat når det passer meg uten å bry meg en dritt om hvor klærne er fra.
Så snubler jeg over bloggen til Linnéa, og ender opp helfrelst og inspirert. Hun nevner til og med Voe her og der, og må kan jeg plutselig si at jeg jobber med bakgrunnsmateriale til leksa jeg burde starte med snart. Genialt.
Denne bloggen er din skyld, Linnéa. Grattis!
Uansett. Jeg trenger et kamera. Jeg kommer til å ha en sykt kjedelig blogg om jeg ikke engang får hevet inn et bilde nå og da, og for øyeblikket består mine teknologiske bilde-duppeditter av dårlige webcam, en mobil, og et digitalkamera som gir meg bilder som ser litt LSD ut. Derfor skal dere få noen pene bilder av meg fra de siste årene, siden jeg ikke har noe mye mer interessant.
Her er jeg, fra den tiden jeg oppførte meg nesten like uskyldig som jeg så ut, og fortsatt hadde sånn halvveis fin hud.
Jeg vet ikke helt om jeg vil vite.
Derfor, kjære venner, blogger jeg ikke outfit. Våtdrakten var forresten overraskende komfortabel.
Åh herregud, jeg er litt glad jeg ikke er så blond lenger. Jaja, jeg bleker det sikkert igjen en dag bare fordi jeg kan.
Nå nøyer jeg meg med å skremme småfolk med creepy blikk.
Ellers har jeg det bare bra, takk. Sånn forresten heter jeg Elise og er 16 år, men det er ikke så viktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar